Oljefondet og menneskerettigheter
Oljefondet investerer i en rekke land der det skjer omfattende brudd på menneskerettighetene. For å sikre at Oljefondet ikke medvirker til menneskerettighetsbrudd må fondet sjekke selskaper før det investerer.
Utfordringen
Menneskerettighetene er under press og verden står overfor en rekke fundamentale miljø- og klimautfordringer som både selskaper og investorer må forholde seg ansvarlig til.
Oljefondet har vokst til verdens største offentlige investeringsfond. I dag er fondet investert i over 9000 selskaper i mer enn 70 land og har en verdi på omkring 11 000 milliarder kroner.
Stortinget vedtok i juni 2021 å styrke Oljefondets etiske rammeverk. Det er et viktig framskritt og Amnesty har bidratt. Men Stortinget vedtok ikke forhåndsfiltrering av selskaper slik Amnesty og mange andre har tatt til orde for. Likevel har sjef for fondsforvaltningen, Nicolai Tangen, sagt at selskaper fremover skal sjekkes mer i forkant av investeringen.
Mye er uklart så Amnesty fortsetter å kreve at fondet sjekker selskapers etiske risiko før investering, og vil følge kritisk med på hva fondet rapporterer om dette til Stortinget.
Stortinget har også bestemt at Oljefondet skal investere i færre selskaper fremover og fondet skal ikke gå inn i flere fremvoksende markeder. Saudi-Arabia tas ut av indeksen. Det letter den ansvarlige forvaltningen, men fondet er allerede inne i land som Kina, Russland og en rekke Gulf-stater der det skjer omfattende brudd på menneskerettighetene. Derfor er etisk forhåndsfiltrering fortsatt Amnestys krav.
Hva må skje?
I dag er det Etikkrådet som skal sikre at fondets investeringer er etisk forsvarlige. Etikkrådet er et uavhengig organ som sjekker et fåtall av de 9000 selskapene Oljefondet eier aksjer i. Etikkrådet anbefaler at fondet trekker seg ut hvis de kan dokumentere at selskapet driver uetisk virksomhet, men rådet har selv pekt på at de har lite tilgang til informasjon om selskaper i de mest utfordrende landene.
Amnesty Norge mener derfor at det er bedre å være føre-var enn etterpåklok. For å sikre at fondet ikke medvirker til menneskerettighetsbrudd bør det innføres et nytt verktøy i fondsforvaltningen. Man bør sjekke selskaper før man investerer og unngå å investere i et selskap dersom det er høy risiko for at virksomheten er i strid med fondets etiske rammeverk. Det kalles forhåndsfiltrering.
Forhåndsfiltrering er en mekanisme for å filtrere bort selskaper fra Oljefondets investeringsunivers basert på analyse av risiko for medvirkning til alvorlige brudd på menneskerettighetene i forkant av investeringen. Som et første skritt bør en slik filtrering gjennomføres på investeringer i fremvoksende markeder der menneskerettighetene er under særlig press.
Ved å innføre risikobasert forhåndsfiltrering vil Oljefondet bli rigget for framtiden og bedre rustet til å møte utfordringene som oppstår når fondet øker sine investeringer i land der det foregår massive brudd på menneskerettighetene.
Les vårt oljefondsnotat fra 2019
En modell for forhåndsfiltrering er utdypende beskrevet i Amnestys notat fra 2019 skrevet av Pia Goyer – «Statens Pensjonsfond Utland – nye løsninger i en ny virkelighet».
Risikovurderinger kan gjøres på bakgrunn av tilgjengelig informasjon på selskaps, sektor- og landnivå, for eksempel ved bruk av ESG-indekser og andre anerkjente internasjonale rangeringer.
Amnesty International Norge er ikke alene om å foreslå forhåndsfiltrering. Mange andre tar etter hvert til orde for dette (se høringsinnspillene til Etikkutvalgets utredning). Vi har også samlet argumenter for risikobasert forhåndsfiltrering med bidrag fra aktører innen finans, akademia og sivilsamfunn. Argumentsamlingen ble lansert i et seminar med Finanskomiteens medlemmer i mars 2021. Du kan laste ned og lese samlingen her.
Vi må styrke det etiske rammeverket til Oljefondet!
I 2021 står vi overfor en historisk debatt om Oljefondets etiske rammeverk.
Det er nesten 20 år siden Stortinget vedtok de etiske retningslinjene til fondet. Nå har et offentlig utvalg, det såkalte Etikkutvalget, vurdert at Oljefondets etiske rammeverk må styrkes på enkelte punkter (se Etikkutvalgets utredning her).
Dessverre går ikke regjeringen inn for å innføre forhåndsfiltrering. Amnesty er ikke enige i deres argumentasjon – les vårt motsvar her.
Det blir nå opp til Stortingets finanskomité å avgjøre om forhåndsfiltrering skal innføres i fondsforvaltning. En avgjørelse som potensielt kan sikre at Oljefondet opprettholder sin rolle som ledestjerne for etisk ansvarlige investeringer.
Kampanje
#Sjekkførst-kampanjen
19-25. april rullet vi ut vår kampanje for et mer etisk Oljefond: #Sjekkførst
Her kunne både aktivister og vanlige mennesker kan være med å påvirke beslutningen som Stortingets finanskomite skal ta innen utgangen av mai 2021.
Hvem skulle vi nå?
Beslutningstakeren i denne kampanjen er Stortingets finanskomite. Under behandlingen av årets Oljefondsmelding skal Finanskomiteen ta en beslutning om hvilke endringer som skal gjøres i Oljefondets etiske rammeverk. Denne prosessen vil vi påvirke for å sikre at selskaper blir undersøkt grundig før Oljefondet velger å investere.
Hva var budskapet?
Vi tegnet 18 politikere fra Finanskomiteen, hver iført en morsom tatovering med skrivefeil kombinert med budskapet «I noen tilfeller er det ekstra viktig å sjekke først».
For å unngå tatoveringer med skrivefeil som man senere angrer på må man sjekke først.
Akkurat som man må sjekke selskaper før man investerer for å unngå uetiske investeringer og investeringer som bidrar til menneskerettighetsbrudd.
Hvordan gikk det?
Kampanjeuken gikk på e-post og sosiale medier i april 2021.
Hver dag ble det sendt oppfordringer til 3-4 politikere i Finanskomiteen gjennom å kontakte dem på Twitter, Facebook og epost med et humoristisk, men viktig budskap.
Vi plasserte også strategiske annonser i lokalavisa til utvalgte politikere.
Takk til alle som engasjerte seg! Sammen bidro vi til å sette Oljefondets etiske fotavtrykk på dagsorden.
Ofte stilte spørsmål (FAQ)
Ved å innføre forhåndsfiltrering vil man i større grad kunne sikre at investeringene ikke bidrar eller medvirker til menneskerettighetsbrudd, ved at uetiske selskaper blir filtrert bort før fondet investerer i dem. Amnesty Norge mener det er bedre å være føre-var enn etterpåklok.
Basert på analyse av risiko for medvirkning til alvorlige brudd på menneskerettighetene i forkant av investeringen kan Oljefondet unngå å gjøre uetiske investeringer.
Regjeringen går ikke inn for forhåndsfiltrering, men foreslår å redusere antall selskaper i fondet med 25-30 prosent. Det mener regjeringen vil gjøre det lettere å sikre en forsvarlig forvaltning. I tillegg vil regjeringen ikke ta inn flere nye land i investeringsuniverset. Men det betyr dessverre ikke at fondets eksisterende investeringer i en rekke land der det skjer omfattende brudd på menneskerettighetene blir mindre problematiske.
En risikobasert forhåndsfiltrering vil redusere risikoen for at fondet er inne i selskaper som driver uetisk virksomhet. Det blir opp til Stortinget å ta den viktige avgjørelsen under behandlingen av årets Oljefondsmelding. Les Amnestys kommentarer til stortingsmeldingen her (LENKE).
Hele 15 høringsinstanser til Etikkutvalgets utredning tar til orde for innføring av «risikobasert forhåndsfiltrering». Dette inkludere KLP, Advokatforeningen, Røde Kors, LO og mange flere. Les Amnestys høringsinnspill til Etikkutvalgets utredning. I vår argumentsamling for risikobasert forhåndsfiltrering har en rekke aktører fra finansverden, akademia og sivilsamfunn bidratt med sine argumenter for en styrket etiske forvaltning av Oljefondet.
Etikkutvalget drøfter forhåndsfiltrering, men lander på at det vil være krevende gitt feilmargin knyttet til eksisterende ESG-indekser. Det mener vi ikke er tilstrekkelig begrunnelse for å avvise forhåndsfiltrering som verktøy, av to grunner:
I dag forbedres ESG-indekser fortløpende, og flere andre investorer med store porteføljer benytter slike verktøy til siling av investeringsobjekter. Feilmarginen er dessuten større for fond som ikke fører en selskapsdialog og som ikke har mulighet til å gjøre selvstendige vurderinger, slik tilfellet er for Oljefondet. Dessuten baserer Norges Bank i dag sin landgodkjenning på nettopp slike rangeringer og ESG-indekser. Etikkutvalget foreslår å åpne for å ekskludere selskaper basert på risiko og manglende informasjon. Vårt forslag er derfor ikke vesensforskjellig, men går ett skritt lenger, og foreslår en systematisk risikovurdering, altså aktsomhetsvurderinger, av selskaper før man investerer.
Delta i #Sjekkførst-kampanjen. Se hva du kan gjøre i kampanjeuka 19-25.april.