Oljefondet som etisk ledestjerne: Regjeringen nøler, Stortinget må ta grep

Stortinget må gi regjeringen klar beskjed: Oljefondets etiske profil må styrkes vesentlig hvis fondet skal bli en ledestjerne internasjonalt.

Det var store forventninger til regjeringens forslag om det etiske rammeverket som ble lagt fram i Oljefondsmeldingen for 2021. Da de etiske retningslinjene ble innført i 2004 ble Oljefondet sett på som en ledestjerne internasjonalt for ansvarlig investeringspraksis. Det er ikke lenger tilfellet.

Fondet har vokst voldsomt og er i dag investert i en rekke land der det foregår omfattende brudd på menneskerettighetene.

Ingen utredning tross Stortingets ønske

Amnesty mener derfor at fondet må vurdere etisk risiko ved selskapers virksomhet før man investerer i dem. Er risikoen for høy, bør fondet ikke investere. En slik risikobasert forhåndsfiltrering av selskaper har Amnesty og mange andre aktører tatt til orde for siden 2019. Regjeringen avviser forslaget uten å foreta den ytterligere vurderingen av forslaget som Finanskomiteen ba om høsten 2020 under behandlingen av fjorårets fondsmelding. Det er oppsiktsvekkende at regjeringen nøyer seg med å henvise til konklusjonen til Etikkutvalget i NOU 2020:7 når Stortinget eksplisitt har bedt om mer utredning.

Amnesty har tidligere kritisert at Etikkutvalget avviser risikobasert forhåndsfiltrering på tynt grunnlag. Utvalgets hovedargument er at de rangeringer av etiske risikofaktorer som man må basere en filtrering av selskaper på, er for lite treffsikre. Amnesty mener at etiske rangeringer og ESG-indekser stadig forbedres og at fondet kan sammenstille et bredt tilfang av informasjon på land, bransje og selskapsnivå for å gjøre risikovurderinger av selskaper. Hvis fondet mangler tilstrekkelig informasjon om et selskap, bør det i seg selv være en indikasjon på at den etiske risikoen er før høy.

Nye forslag - redusert etisk risiko?

Regjeringen foreslår to nye grep som må ses som en innrømmelse av at fondets størrelse og investeringer i etisk problematiske markeder har blitt en utfordring. Regjeringen vil redusere antall selskaper som Oljefondet har eierandeler i fra over 9000 til 6600. Dessuten vil man ikke åpne for å investere i flere såkalt fremvoksende markeder. Dette kan gjøre forvaltningen av fondet mer håndterlig, men det løser ikke de utfordringene som fondet allerede har i etisk utfordrende land, bransjer og selskaper. Et eksempel er Kina. Oljefondet har eierandeler i 736 selskaper i Kina til en verdi av 419 milliarder kroner. Regjeringen foreslår ingen nye grep som vil redusere den etiske risikoen ved disse investeringene.

Det er derimot bemerkelsesverdig at regjeringen ikke ser at fondet er i stand til å navigere etisk forsvarlig i et marked som Saudi-Arabia som fondet gikk inn i i 2015. Når hele landet nå ikke tas inn i indeksen, er det en innrømmelse av at dette ikke kan håndteres etisk forsvarlig. Det aktualiserer spørsmålet om hva som er forskjellen mellom Saudi-Arabia og Kina.

Fortsatt behov for forhåndsfiltrering

Amnesty har ikke tatt til orde for å ta hele land ut av porteføljen. Vårt forslag til løsning er å unngå å investere i enkeltselskaper der risikoen for brudd på etiske normer er for stor gjennom forhåndsfiltrering (les mer om vårt krav her).

Vi mener fortsatt at dette er et helhetlig grep som bør innføres og oppfordrer Stortinget til å insistere på en seriøs vurdering av å innføre risikobasert forhåndsfiltrering i forvaltningen av Oljefondet.