Hva er en samvittighetsfange?
Verden rundt sitter mennesker fengslet fordi de har benyttet seg av sine menneskerettigheter eller rett og slett på grunn av hvem de er. Disse menneskene kaller vi samvittighetsfanger.
Publisert:
2. Mai 2014, kl. 11:27
|
Sist oppdatert:
28. Mai 2019, kl. 13:30
Samvittighetsfanger er personer som er fengslet utelukkende på grunn av sin overbevisning eller tro, sitt kjønn, sin seksuelle legning eller sin etniske eller sosiale bakgrunn, og som ikke har begått eller støttet voldelige eller hatefulle handlinger
Mange samvittighetsfanger har blitt arrestert fordi de selv har fremmet eller forsvart menneskerettighetene. Andre er fengslet rett og slett fordi de er seg selv. Eksempler på dette er lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT-personer), personer som tilhører utsatte etniske grupper eller trossamfunn, eller kvinner som har «forbrutt» seg mot diskriminerende sedelighetslover.
Amnesty og samvittighetsfanger
I dag er Amnesty International verdens største menneskerettighetsorganisasjon. Fra dag én har vi aksjonert for enkeltmennesker i fare. Amnesty har i løpet av sine drøye 50 år bidratt til at over 50 000 samvittighetsfanger har blitt løslatt fra fengsel.
Amnestys historie startet med en britisk advokats brennende engasjement. I 1960 leste Peter Benenson en artikkel om to portugisiske studenter som hadde blitt dømt til syv års fengsel for å ha skålt for friheten på en kafé. Benenson ble oppriktig opprørt over urettferdigheten og skrev et brev til den portugisiske regjeringen hvor han protesterte mot dommen og krevde at de to studentene skulle bli løslatt.
Ett år senere var Amnesty International i gang, og Benensons artikkel "De glemte fanger" på trykk i avisen The Observer. Der tok han til orde for løslatelse av mennesker som verden over var fengslet for sine meninger eller sin tro. Han kalte dem samvittighetsfanger.
Mange samvittighetsfanger har blitt arrestert fordi de selv har fremmet eller forsvart menneskerettighetene. Andre er fengslet rett og slett fordi de er seg selv. Eksempler på dette er lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT-personer), personer som tilhører utsatte etniske grupper eller trossamfunn, eller kvinner som har «forbrutt» seg mot diskriminerende sedelighetslover.
Amnesty og samvittighetsfanger
I dag er Amnesty International verdens største menneskerettighetsorganisasjon. Fra dag én har vi aksjonert for enkeltmennesker i fare. Amnesty har i løpet av sine drøye 50 år bidratt til at over 50 000 samvittighetsfanger har blitt løslatt fra fengsel.
Amnestys historie startet med en britisk advokats brennende engasjement. I 1960 leste Peter Benenson en artikkel om to portugisiske studenter som hadde blitt dømt til syv års fengsel for å ha skålt for friheten på en kafé. Benenson ble oppriktig opprørt over urettferdigheten og skrev et brev til den portugisiske regjeringen hvor han protesterte mot dommen og krevde at de to studentene skulle bli løslatt.
Ett år senere var Amnesty International i gang, og Benensons artikkel "De glemte fanger" på trykk i avisen The Observer. Der tok han til orde for løslatelse av mennesker som verden over var fengslet for sine meninger eller sin tro. Han kalte dem samvittighetsfanger.
Åpne avisen din hvilken som helst dag i uka, og du ville finne en sak fra et eller annet sted i verden om noen som er fengslet, torturert eller henrettet fordi meningene eller religionen deres ikke er godtatt av myndighetene».
Peter Benenson, Amnestys grunnlegger (1961)
Hva kan du gjøre?
Makthavere som holder samvittighetsfanger innesperret satser som oftest på at ingen vil bry seg om dem. Internasjonal oppmerksomhet er helt avgjørende for å få samvittighetsfanger ut av fengsel, eller i det minste for å minske sjansen for at de blir utsatt for tortur og annen mishandling. Store underskriftsaksjoner, omtale i media og reaksjoner fra andre regjeringer kan være nøkkelen til frihet.
Mange samvittighetsfanger får vite at mennesker ute i verden engasjerer seg for dem. Det gir håp og styrke til å holde ut under ekstremt vanskelige forhold. Iranske Ali Saki er en tidligere samvittighetsfange som i flere år ble torturert i fengselet. En dag sa torturisten at han skulle sørge for at Ali ble drept, og at Amnesty ikke kunne hjelpe ham. «Da jeg skjønte at noen der ute hadde engasjert seg i min sak, så ble jeg så glad. Jeg følte jeg hadde blitt satt fri,» forteller Ali, som i dag bor trygt i Norge.
Amnesty vet at vi oppnår resultater når vi er mange som tar urettferdighet personlig. Din signatur og ditt engasjement spiller en viktig rolle i kampen for ytringsfrihet og mot diskriminering og overgrep. Som SMS-aktivist kan du med få tastetrykk bidra til å redde liv.
Makthavere som holder samvittighetsfanger innesperret satser som oftest på at ingen vil bry seg om dem. Internasjonal oppmerksomhet er helt avgjørende for å få samvittighetsfanger ut av fengsel, eller i det minste for å minske sjansen for at de blir utsatt for tortur og annen mishandling. Store underskriftsaksjoner, omtale i media og reaksjoner fra andre regjeringer kan være nøkkelen til frihet.
Mange samvittighetsfanger får vite at mennesker ute i verden engasjerer seg for dem. Det gir håp og styrke til å holde ut under ekstremt vanskelige forhold. Iranske Ali Saki er en tidligere samvittighetsfange som i flere år ble torturert i fengselet. En dag sa torturisten at han skulle sørge for at Ali ble drept, og at Amnesty ikke kunne hjelpe ham. «Da jeg skjønte at noen der ute hadde engasjert seg i min sak, så ble jeg så glad. Jeg følte jeg hadde blitt satt fri,» forteller Ali, som i dag bor trygt i Norge.
Amnesty vet at vi oppnår resultater når vi er mange som tar urettferdighet personlig. Din signatur og ditt engasjement spiller en viktig rolle i kampen for ytringsfrihet og mot diskriminering og overgrep. Som SMS-aktivist kan du med få tastetrykk bidra til å redde liv.