Lovbrudd 2: Jeg har kritisert myndighetene
I flere land kan myndighetskritikk være livsfarlig.
Publisert:
2. Mai 2014, kl. 11:39
|
Sist oppdatert:
2. Mai 2014, kl. 13:33
Det norske samfunnet er bygget på tanken om at fri meningsutveksling, inkludert kritikk av myndighetene, er et viktig grunnlag for å gjøre staten bedre. Det er for å unngå korrupsjon og annen maktmisbruk, og for å sikre frihet, likestilling og demokrati.
I Etiopia sitter den prisbelønte journalisten Eskinder Nega i fengsel. Dommen på 18 år gjør at sønnen hans Nafkot må vokse opp uten pappa. Hvorfor? Fordi Eskinder skrev en rekke artikler og blogger der han kritiserte etiopiske myndigheter og etterlyste mer respekt for menneskerettighetene i landet. Han er fengslet utelukkende for å benytte seg av sin rett til ytringsfrihet. Amnesty krever at han blir løslatt umiddelbart, og samler inn underskrifter på www.amnesty.no/nega for å legge ekstra press på myndighetene i Etiopia.
Ditt engasjement nytter!
I 2011 oppdaterte egyptiske Maikel Nabil Facebook-profilen sin. Plutselig kom ukjente, uniformerte menn inn i leiligheten han bodde i, og arresterte ham. Maikel hadde skrevet en blogg hvor han kritiserte militærregimet – og derfor ble han dømt til tre års fengsel. Han slapp ut etter 10 måneder, etter intenst press fra blant annet Amnesty.
I Norge er ytringsfrihet en menneskerettighet vi tar for gitt. Så fremt vi ikke kommer med hatefulle ytringer eller trusler, kan vi si hva vi vil. I andre land kan du bli arrestert, torturert og i verste fall henrettet om du sier et kritisk ord om dem som sitter ved makten.Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.
FNs verdenserklæring om menneskerettigheter, artikkel 19
Skjuler maktmisbruk
Det skjer fordi styresmaktene er redde for at deres feil eller til og med forbrytelser skal bli avslørt, eller at makten deres skal bli undergravet av en åpen diskusjon om hvordan staten og samfunnet skal organiseres. Kinesiske myndigheter bruker astronomiske ressurser på å overvåke og sensurere internett, og deres kontroll over landets rettssystem gjør det lett å kaste folk i fengsel som stiller altfor kritiske spørsmål. Menneskerettighetsforkjempere i Russland blir fengslet etter urettferdige rettssaker, gjerne for angivelige forbrytelser myndighetene bare har funnet på. Kvinnelige advokater havner i fengsel i Iran fordi de har prøvd å beskytte andre kvinner mot diskriminering.
Det skjer fordi styresmaktene er redde for at deres feil eller til og med forbrytelser skal bli avslørt, eller at makten deres skal bli undergravet av en åpen diskusjon om hvordan staten og samfunnet skal organiseres. Kinesiske myndigheter bruker astronomiske ressurser på å overvåke og sensurere internett, og deres kontroll over landets rettssystem gjør det lett å kaste folk i fengsel som stiller altfor kritiske spørsmål. Menneskerettighetsforkjempere i Russland blir fengslet etter urettferdige rettssaker, gjerne for angivelige forbrytelser myndighetene bare har funnet på. Kvinnelige advokater havner i fengsel i Iran fordi de har prøvd å beskytte andre kvinner mot diskriminering.
I Etiopia sitter den prisbelønte journalisten Eskinder Nega i fengsel. Dommen på 18 år gjør at sønnen hans Nafkot må vokse opp uten pappa. Hvorfor? Fordi Eskinder skrev en rekke artikler og blogger der han kritiserte etiopiske myndigheter og etterlyste mer respekt for menneskerettighetene i landet. Han er fengslet utelukkende for å benytte seg av sin rett til ytringsfrihet. Amnesty krever at han blir løslatt umiddelbart, og samler inn underskrifter på www.amnesty.no/nega for å legge ekstra press på myndighetene i Etiopia.
Ditt engasjement nytter!
I 2011 oppdaterte egyptiske Maikel Nabil Facebook-profilen sin. Plutselig kom ukjente, uniformerte menn inn i leiligheten han bodde i, og arresterte ham. Maikel hadde skrevet en blogg hvor han kritiserte militærregimet – og derfor ble han dømt til tre års fengsel. Han slapp ut etter 10 måneder, etter intenst press fra blant annet Amnesty.
Jeg begynte å få brev fra Amnesty-aktivister fra hele verden. Jeg trengte å ikke føle meg glemt. (…)Disse brevene gjorde at jeg fortsatte å eksistere.Maikel Nabil til Amnesty