Russland

Menneskerettigheter i Russland

Mens oppmerksomheten er rettet mot Russlands utenrikspolitiske framferd, er det stadig mindre fokus på hvordan den russiske befolkningen blir fratatt sine grunnleggende rettigheter:

• Retten til ytrings- og forsamlingsfrihet innskrenkes stadig, både gjennom lovverk og i praksis.
  

  

• Mange som ikke har noe annet ønske enn å ytre seg og på fredelig vis risikerer represalier i form av trakassering, politivold, vilkårlig arrestasjon, bøter, og i noen tilfeller straffeforfølgelse og fengsling.
  
  • Dette gjelder særlig dem som kritiserer landets myndigheter, utfordrer vedtatte politiske sannheter, eller krever respekt for miljø- og menneskerettigheter.
    
    
• Amnesty har dokumentert en økning i vold og hatkriminalitet mot lhbtiq-personer etter at Russland vedtok anti-propagandaloven i 2013 – en lov som forbyr positiv omtale av «utradisjonelle seksuelle relasjoner».

Signer vår siste aksjoner:

Slik brytes menneskerettighetene:

Russiske militærangrep rammer sivile mål

Amnesty har dokumentert hvordan Russlands militære intervensjoner har rammet sivile i land som Syria og Ukraina.

Det russiske militæret har gjentatte ganger unnlatt å beskytte sivile i krig og konflikt. Russiske styrker har satt i gang vilkårlige angrep, brukt ulovlige våpen og noen ganger bevisst angrepet sivile mål.

I 2015 førte en rekke russiske luftangrep mot syriske boligområder i Homs, Idlib og Aleppo til drapet på minst 200 sivile. I 2020 rapporterte Amnesty at russiske fly var rettet mot både skoler og sykehus i Syria. Noen av disse bygningene hadde FN spesifisert skulle beskyttes mot angrep.

Historien til Russlands militære intervensjoner – det være seg i Ukraina eller Syria, eller Russlands militære kampanje den russiske republikken Tsjetsjenia – er preget av at internasjonal humanitær lov som har til hensikt å beskytte sivile og sivile mål blir ignorert.

I den pågående konflikten i Øst-Ukraina brøt separatist-styrker internasjonal humanitær lov ved å bruke eksplosive våpen i tettbefolkede sivile områder. Det samme gjorde ukrainske styrker.

Folk blir fratatt retten til å ytre seg fritt og demonstrere

De siste årene har vi sett stadig flere tegn på at ytringsfriheten, forsamlingsfriheten og organisasjonsfriheten er blitt sterkt begrenset i Russland. Dette undergraver muligheten til å kunne utvikle et sterkt sivilsamfunn, noe som er en forutsetning for et velfungerende demokrati.

Fredelige demonstranter, menneskerettighetsforkjempere og politiske aktivister blir stadig oftere møtt med arrestasjon og rettsforfølgelse.

Lhbtiq-personer lever i frykt

Det er ikke forbudt å være homofil i Russland, men i 2013 ble den såkalte anti-propagandaloven vedtatt.

Loven forbyr positiv omtale av homofili overfor mindreårige, og bidrar til at lhbtiq-personer blir fratatt viktige rettigheter, inkludert retten til jobb og bolig, rett til beskyttelse mot diskriminering, og rett til beskyttelse mot hatkriminalitet og vold.

Amnesty har dokumentert en økning i vold og hatkriminalitet mot lhbtiq-personer i Russland etter at anti-propagandaloven ble vedtatt. Mye av denne volden blir organisert av grupper og nettverk som systematisk kartlegger og angriper lhbt-personer og – organisasjoner. .

Russisk politi og rettsvesen følger ikke opp anmeldelser om hatkriminalitet rettet mot lhbtiq-personer, noe som fører til at mange skeive ikke lenger tær eller orker å anmelder grove forbrytelser.

Mange lhbtiq-personer lever med en konstant frykt for at noen skal få mistanke om deres seksuelle orientering eller kjønnsidentitet, fordi det vil kunne føre til at de mister jobben eller kontakten med egen familie.

Organisasjoner stemples som «spioner»

Amnesty er svært bekymret for den økte innskrenkingen av rettighetene til frivillige organisasjoner i Russland.

Putin har siden 2011 innført flere titalls lover som legger sterke begrensninger på retten til ytrings-, forsamlings- og organisasjonsfrihet. Blant disse er loven om «uønskede organisasjoner» og «utenlandsk agent-loven». Disse lovene begrenser folks rett og mulighet til å kunne delta i den offentlig debatt og til å kunne utøve politisk påvirkning.

Mange fremtredende organisasjoner i Russland har valgt å oppløse sin virksomhet. Andre har gått konkurs etter å ha blitt idømt store bøter fordi de har nektet å føye seg etter lovene som pålegger dem å definere egen organisasjon og virksomhet som landssvik og spionvirke.

Organisasjonene utsettes også for uanmeldte ransakelser og andre former for trakassering. Atter andre organisasjoner er blitt forbudt av russiske muligheter, og er tvunget til å forlate Russland eller legge ned virksomheten.

Én ting til du må vite…

Amnestys arbeid med å dokumentere menneskerettighetsbrudd i Russland, samt Russlands krigføring i Ukraina, krever store ressurser.

Nå trenger vi din hjelp til å fortsette arbeidet.

Støtt arbeidet

Blir nektet retten til trosfrihet

Under Putins presidentskap er det også vedtatt lover og bestemmelser som legger sterke begrensninger på religionsfriheten i landet. Religiøse grupper utsettes i stadig større grad for forfølgelse og trakassering.

I Russland er det forbudt for Jehovas vitner å eie eiendom, misjonere eller praktisere sin tro. Årsaken er at russisk høyesterett i 2017 erklærte Jehovas vitner som en "ekstremistisk gruppe". I februar 2019 ble den danske statsborgeren Dennis Christensen dømt til seks års fengsel for å være medlem av Jehovas Vitner. Det skal være minst 50 andre Jehovas vitner som er blitt arrestert og som er anklaget for «ekstremisme» etter dommen mot Christensen.