Russland: Knebling av journalister og aktivister truer forsamlingsretten

Restriksjonene har økt siden invasjonen av Ukraina i februar 2022, og den alvorlige undertrykkelsen av antikrigsbevegelsen utelukker praktisk talt offentlig protest og all deling av informasjon om den. Dette kommer frem i Amnestys ferske rapport, lansert torsdag 24. november 2022.

© OLGA MALTSEVA/AFP via Getty Images

Rapporten, Russia: “You will be arrested anyway”: Reprisals against Monitors and Media Workers Reporting from Protests hindring av journalisters og overvåkeres arbeid under offentlige protester, inkludert vilkårlige arrestasjoner, bruk av makt, interneringer og høye bøter.

Muligheten til å protestere har blitt gradvis dårligere i Russland de siste 20 årene, men det var en merkbar forverring etter februar i år. Demonstranter ble straffet hardt, og politiet brukte vold mot journalister og protestobservatører. Dette vedvarer.

Observatører er avgjørende for å sikre retten til fredelig protest. Journalister trengs for at andre skal få vite om motstanden som finnes. Russiske myndigheter stopper informasjonsflyt og gjør protester utrygge ved å presse disse to gruppene fra å gjøre jobben sin. Dette er alvorlige menneskerettighetsbrudd i seg selv, men det er også åpenbart at det får konsekvenser for opinionen og ytringsfriheten i landet. Det gjør det for eksempel veldig vanskelig å protestere mot krigen i Ukraina.

- Vi kan se at russiske myndigheter ikke bare er opptatt av å forhindre og strengt straffe enhver protest, uansett om den er fredelig, men også på å minimere all offentlig bevissthet om den, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International Norge.

Nye farer for uavhengige medier for å undertrykke antikrigsrapportering og protester

I løpet av de siste årene har russiske myndigheter etablert et lovsystem som begrenser ytringsfriheten og øker risikoen alvorlig for observatører, journalister og andre mediearbeidere som rapporterer om offentlige forsamlinger.

- Sammen med alvorlige juridiske begrensninger på mediefriheter som allerede er pålagt av staten, opptrer politiet i økende grad vilkårlig for å forhindre at journalister og andre mediearbeidere informerer publikum om protestene, sier Egenæs.

Straffen mot offentlige menneskerettighetsforkjempere og journalister eskalerte etter den fullskala invasjonen av Ukraina. 4. mars 2022 ble det vedtatt et nytt lovverk som ytterligere begrenser retten til ytringsfrihet. Minst ni journalister er siktet for å spre falsk informasjon om den russiske hæren, og andre har blitt straffet for å spre falsk informasjon om russiske styrker i utlandet, etter at de har skrevet om krigen i Ukraina.

Ny lovgivning har gjort det mulig å straffeforfølge mediehus skriver noes om er kritisk til krig. Flere har måttet betale bøter eller har blitt forfulgt på andre måter etter å ha dekket krigsprotester. Både journalister og mediehus har blitt utsatt. Den usaklige og ustanselige forfølgelsen får konsekvenser for informasjonsflyten i det russiske samfunnet. Hundrevis av journalister har forlatt landet. Flere uavhengige medier har måttet stoppe sitt arbeid, blant dem anerkjente Novaja Gazeta og TV Rain.

Radiostasjonen Ekho Moskvy, som fungerte som en plattform for noen av de mest kritiske stemmene i Russland, ble nedlagt av myndighetene. Deres team måtte søke nye måter å jobbe på for å informere russiske publikum.

Behov for endring og sterkere kontroll fra det internasjonale samfunnet

Den forferdelige praksisen rettet mot fredelige demonstranter, reportere og uavhengige overvåkere må avsluttes umiddelbart . De undertrykkende russiske lovene, som begrenser ytringsfriheten, må avskaffes.

- Så lenge Russlands regjering er i stand til å kneble ytringsfriheten i Russland, vil forferdelige overgrep over hele landet fortsette, inkludert aggresjonsforbrytelsen mot Ukraina, sier John Peder Egenæs.

Les rapporten her: